Norges Svømmeforbund har bommet på målet sitt gjennom en for kommersiell tilnærming

OL i 2021 ser svømmeteknisk ut til å bli en skuffelse. Ifølge teknisk direktør André Cats er den «høyst realistiske målsettingen» om tre svømmemedaljer fortsatt innen rekkevidde takket være åpent-vann-svømmingen senere denne uken.

Med dette skjuler Norges Svømmeforbund det jeg mener har vært en feilslått politikk de siste årene. Ettersom det kommer stadig flere signaler om at det «ennå» ikke er noen store navn på vei opp, er det tydelig at fremtidsvisjonen fra flere år tilbake ikke fungerer. 

Forbundet, som sitter i styret i det nasjonale rådet for svømmesikkerhet (denne aktøren hevder å ha enerett på svømmediplomer), slo for noen år siden inn på den kommersielle veien når det gjelder svømmeopplæring. Et marked det ikke har noe å gjøre i. Men det ble påstått at dette er den beste måten å bli en dyktig svømmer på.

Navnet «Superspetters», målet: å oppnå ABC-diplomet i løpet av 10 måneder. Gjennom den betydelige kapitalen i subsidier som er pumpet inn i dette, har det oppstått et inntrykk av at dette er «den» beste måten å lære å svømme godt på raskt. Vekten legges på crawl og ryggcrawl. Og det er nettopp to viktige konkurransesvømmearter.

Etter min mening har forbundet fargelagt utenfor linjene ved å rette pilene sine mot svømmeopplæringen, der konkurransesvømmeartene utgjør selve grunnlaget for svømmediplomet. I den store markedsføringskampanjen den gang ble store navn blant toppsvømmere tilknyttet forbundet trukket frem. Plutselig var det de som var ekspertene på svømmeopplæring. 

Som blant annet eier av min egen svømmeskole spesialisert på små grupper med mye individuell oppfølging, ser vi jevnlig barn komme inn på C-diplomet med Superspetters-diplomet i lomma. De ti månedene viste seg likevel ikke å være så ideelle for svømmesikkerheten.

Under arbeidet med å få svømmeopplæringen i gang igjen har jeg gjentatte ganger kollidert med de store forbundene, deriblant svømmeforbundet, som satte de økonomiske interessene rundt blant annet subsidier og SPUK IJZ-ordningen for kommunal eiendom foran hensynet til selve svømmeopplæringen. Ettersom de store kommersielle aktørene som driver kommunal eiendom sitter i styrene i blant annet en Watervrij og en WIZZ, gjør dette uavhengigheten alt annet enn troverdig.

Svømmeforbundet må igjen begynne å beskjeftige seg med nasjonal svømmesikkerhet, med å støtte klubbene som skal være rekrutteringsgrunnlaget for toppidretten, med å engasjere seg i fremtiden for svømmingen i landet, med profesjonell utdanning av svømmelærere og bruke sin ekspertise på nettopp det – og være et forbund for alle svømmeidrettene vi har. 

Slutt med de kommersielle samarbeidene som fyller kassa og som handler om å ligge fremst og høre til, og gjør dere virkelig nyttige. Legges fokuset der, med styremedlemmer som har hjerte for svømmeidretten, vil konkurranseidretten være i bedre hender i fremtiden.