Mulier Instituut skaper forvirring med ensidige tall om svømmesikkerhet

Mulier Instituut publiserte i dag en rapport der det hevdes at andelen nederlendere som svømmer regelmessig, har falt fra 70 % i 2019 til 54 % i 2024. I tillegg inneholder rapporten den kontroversielle påstanden om at kun 14 % av de spurte anser svømmediplom C som nødvendig for svømmesikkerhet, mens den nasjonale normen for svømmesikkerhet (NNZ) stiller dette diplomet som et krav. Selv om tallene ved første øyekast kan virke alarmerende, reiser denne undersøkelsen flere spørsmål enn den gir svar på.

1. Ensidig fokus på den nasjonale normen for svømmesikkerhet

Mulier Instituut baserer sitt standpunkt på NNZ, en norm som styres direkte av Nationale Raad Zwemveiligheid (NRZ), en kommersiell tilbyder av svømmediplomer. Dette reiser spørsmålet om hvor uavhengig undersøkelsen egentlig er, ettersom andre diplomtilbydere som Nederlandse Stichting Water- & Zwemveiligheid (NSWZ), ENVOZ, EasySwim og Zon ikke trekkes inn i diskusjonen. Det ville ha vært naturlig om instituttet hadde lagt til grunn et bredere perspektiv som gjenspeiler mangfoldet av svømmeundervisningsmetoder og diplomtilbydere i Nederland.

2. Mangelfull representasjon av de spurte

Undersøkelsen er basert på et utvalg av 1.506 nederlendere fra 16 år og oppover. Avgjørende demografiske opplysninger som etnisitet, utdanningsnivå, familiesammensetning og geografisk spredning nevnes imidlertid ikke. Disse faktorene er svært viktige for å kunne tolke trender innen svømmeatferd og svømmesikkerhet på en god måte. Det er for eksempel kjent at familier med lavere inntekt eller migrasjonsbakgrunn sjeldnere har tilgang til svømmeundervisning, noe som kan gi et skjevt bilde av den generelle svømmedyktigheten.

3. Svømmeundervisning som en utgiftspost

Rapporten hevder at foreldrene har hovedansvaret for at barna oppnår svømmediplomer, men overser den økonomiske virkeligheten for mange familier. Svømmeundervisning er kostbart, og kravet om et svømmediplom C kan utgjøre en ekstra terskel. Mulier Instituut ser ut til å ha lite blikk for denne økonomiske barrieren, som delvis forklarer hvorfor foreldre ofte nøyer seg med diplom A eller B.

4. Svømmeundervisning må være gøy, ikke bare en plikt

Et annet punkt rapporten fullstendig ignorerer, er kvaliteten på og attraktiviteten til svømmeundervisningen. Dersom undervisningen utelukkende gis på en protokollstyrt og stiv måte, uten hensyn til barnets glede og motivasjon, er det ikke rart at foreldre lettere faller fra. Svømmesikkerhet trenger ikke å være ensbetydende med rigide diplomkrav; tvert imot bør det være utfordrende og inspirerende for barn å fortsette å lære.

5. Unødvendig uro i forkant av Stortingsdebatter

Tidspunktet for publiseringen – rett før planlagte parlamentsdebatter om svømmesikkerhet – gir inntrykk av at rapporten heller ønsker å legge politisk press enn å tilby objektiv forskning. NSWZ påpeker at slike publikasjoner kan bidra til unødvendig uro blant foreldre og svømmetilbydere. Mangelen på nyanse og det ensidige fokuset på NNZ skader tilliten til det brede spekteret av svømmeundervisning i Nederland.

Konklusjon

Mulier Instituut går glipp av en viktig mulighet til å gi reell innsikt i de komplekse faktorene rundt svømmeatferd og svømmesikkerhet. I stedet for å legge ensidig vekt på den nasjonale normen for svømmesikkerhet og opphøye diplom C til norm, ville instituttet vært tjent med et bredere perspektiv der alle tilbydere av svømmeundervisning tas med. Dessuten må det rettes mer oppmerksomhet mot tilgjengeligheten, betalbarheten og kvaliteten på svømmeundervisningen. Bare på denne måten kan man imøtekomme de reelle behovene til barn, foreldre og tilbydere i Nederland.

Henvisning til den publiserte artikkelen fra Mulier Instituut:

https://www.mulierinstituut.nl/nieuws/minder-nederlanders-gaan-wel-eens-zwemmen/