NSF vektlegger egne interesser mer enn interessene til svømmebransjen

Da han ble utnevnt til direktør for det nederlandske svømmeforbundet (KNZB), satte Aschwin Lankwarden seg noen mål. Nå, noen år senere, viser det seg at disse målene ikke er nådd, og innsatsen hans har blant annet ført til en dyp splittelse i den nederlandske svømmeopplæringen.

Den destruktive holdningen overfor aktørene i svømmebransjen har sørget for at den store avstanden mellom leirene kom tydelig til syne, særlig under koronatiden. KNZB kan regne med nasjonal støtte. De øvrige interesseorganisasjonene må selv finne ut hvordan de skal holde hodet – bokstavelig og billedlig talt – over vann.

KNZBs samlende rolle

KNZB skyter over målet. Der organisasjonen burde ha en samlende rolle og fungere som en paraply over alle interessegrupper, veier egeninteressen tyngre enn interessen til hele svømmebransjen. Målet om å samle ser ut til å ha havnet på sidelinjen, mens ønsket om å tjene penger later til å ha tatt overhånd.

KNZB under koronatiden

Under koronakrisen ble det opprettet en prosjektgruppe for å diskutere protokoller som skulle gjelde på nasjonalt nivå. KNZB ledet dette arbeidet og drøftet problematikken sammen med NRZ (Nationale Raad Zwemveiligheid), WiZZ (Vereniging werkgevers in Zwembaden en Zwemscholen) og VSG (Vereniging Sport en Gemeente). Selv om prosjektgruppen ønsket å utad gi inntrykk av at alle aktører hadde samme interesse og dermed like stor innflytelse, viste virkeligheten seg å være en annen.

Tilbyderne av svømmediplomer klapper hverandre på skulderen

De ulike tilbyderne av svømmediplomer har utviklet sin egen diplomlinje. Dette fordi linjen til KNZB og NRZ ikke samsvarer med de mer praktiske – og derfor ofte høyere – kvalitetskravene de selv tilbyr. Ved at KNZB og NRZ hevder at de har det eneste «nasjonalt anerkjente» diplomet, gir de inntrykk av at de øvrige diplomene ikke oppfyller sikkerhetskravene. Et annet problem er at styremedlemmer i KNZB har to hatter på. De er ikke bare styremedlemmer i KNZB, men også i NRZ. KNZB vil bare gå med på anerkjennelse i det øyeblikket NRZ får lov til å kontrollere de øvrige bransjeorganisasjonene. Denne sammenblandingen finner man også igjen i andre interesseorganisasjoner, som WiZZ, der store kommersielle aktører sitter i styret.

Hos en kommersiell tilbyder ville det gått annerledes, for de overlever rett og slett ikke dersom kunden mener at kvaliteten ikke holder mål. Dessuten heller arbeidsmåten til KNZB, NRZ, WiZZ og deres like mot monopolistisk adferd innenfor svømmebransjen. Forbudet mot dette er til og med nedfelt i europeisk lovgivning.

I den vedlagte artikkelen står det dessuten at inntjeningsmodellen for alle parter blir større dersom alle fortsetter å svømme (se: merknad til redaksjonen). Med dette menes trolig at de subsidierte organisasjonene ikke har inntjeningsmodellen sin på plass. For den kommersielle halvparten er det bokstavelig talt å innovere eller drukne. Med tanke på det stadig økende antallet private svømmeinstitutter er det derfor et spørsmål i hvilken grad skattebetaleren er villig til å bruke penger på noe næringslivet høyst sannsynlig har ordnet bedre.

Selvsagt finnes det deler av denne svømmebransjen som ikke har noen overlevelsessjanse uten ekstra midler. Men si det ærlig: Trenger hver eneste kommune et pengeslukende basseng på 25 eller til og med 50 meter? Kanskje burde KNZB rette blikket mer mot dette, i stedet for å blande seg inn i en bransje der de har lite ekspertise. Et råd til den sittende direktøren om å ta tak i dette før skadene i svømmeopplæringen blir enda større.