Kan svømmebransjen fortsette i sin nåværende form anno 2022?

Koronakrisen har slått dype hull i mange bransjer. Det «normale» er ikke like normalt lenger. Det gamle, trygge fundamentet ble overrumplet av de tunge følgene krisen fikk for driften i bransjen. Valgene som ble tatt viser seg å ikke være de riktige, og målgruppen de er ment å tale for føler seg «delvis» sviktet. Ta serveringsbransjen med sin Koninklijke Horeca Nederland. En institusjon som skal ivareta et bredt spekter av utesteder og restauranter. Til slutt viser resultatet av alle møtene seg fortsatt ikke å være nok til å få serveringsstedene åpne igjen. Dette til tross for at det var tilfellet i alle nabolandene.

La oss så se på svømmebransjen. En institusjon som har fungert på samme måte i flere tiår. Du har departementet, under det en tilskuddsforvalter for kommunal eiendom, og begge er også avgjørende for tilskuddene til bransjeorganisasjonene. Interessene knyttet til de store pengene er enorme. Dermed forsvinner de reelle interessene fullstendig i skyggen. Svømmebransjen skal være til for hele svømmehallverdenen. For øvrig har hele pandemien vist at de ikke talte alles sak. En stor, glemt og utrolig viktig del var blant annet svømmeopplæringen. Å holde en svømmehall åpen kun for svømmeopplæring koster nemlig penger. Så tenker du på lommeboka, må du holde svømmehallene stengt – og her kommer de store pengene inn. Og enda en ting. Hvorfor gikk «bransjen» uten videre med på CTB-ordningen? CTB, som var VWS' flaggskip – og VWS er dessuten den samme instansen som forvalter tilskuddene til de samarbeidende bransjeorganisasjonene – sier du ikke uten videre imot. Du legger deg ikke ut med din egen tilskuddsforvalter når tilskuddsmidlene dine dermed står på spill.

Kort sagt: institusjonen «de samarbeidende svømmebransjeorganisasjonene» har i årevis handlet om penger og makt. En dårlig rådgiver når det gjelder den faktiske brukeren. Hadde «bransjeorganisasjonene» virkelig talt brukernes sak, ville det aldri kommet så ut av kontroll. Tenk her på stengningene og CTB-ordningen for svømmehaller og foreldre til barn i svømmeopplæring. Hvordan kunne det gå så langt at idrett – og fremfor alt sikkerhet – ble brukt som VWS' brikke for å fremme vaksinering? Retten kom til at aktiviteten svømmeopplæring kunne regnes som en undervisningsaktivitet. Dermed ville svømmeopplæring bli fritatt for CTB. De samarbeidende organisasjonene kunne ha grepet muligheten og virkelig gjort en forskjell for alle barna i svømmeopplæringen. Men nei, det ble gitt motstand, for du kan da ikke åpent gå VWS imot. En bransje man etter min mening burde skamme seg dypt over.

Nå, når vi ser tilbake på to år med kamp mot myndighetene, som ser ut til å ha skylapper på når det gjelder følgeskadene, har kløften bare blitt større. Tilskuddene til partene som samarbeidet er blitt utvidet, arbeidet fortsetter stoisk, og sideskaden – som utestengingen av tusenvis av barn gjennom CTB – tas med på kjøpet. Disse «samarbeidende partene» hører ikke lenger vår tid til. Det trengs en opprydding i bransjen, og de kommersielle aktørene som gir svømmeopplæring, med mål om virkelig å bidra til svømmesikkerhet, trenger en tydelig stemme mot den gamle garde. La ikke svømmesikkerhet og svømmeopplæringens fremtid lenger komme frem bak et støvete skrivebord. La politikken starte samtalen om reorganiseringen og fremtiden til svømmesikkerhet med de partene som faktisk er fremtidsrettede.