Til stor bestyrtelse for mange gründere og festivalgjengere trakk regjeringen stikkontakten ut av Festivalsommeren 2021. Bestyrtet, skuffet og selvsagt litt frustrert reagerte Lowlands-direktør Eric van Eerdenburg med harde ord mot de uvaksinerte 40-, 50- og 60-åringene som havner på intensivavdelingen. Ifølge Van Eerdenburg er det disse som utgjør den sårbare gruppen helsevesenet bekymrer seg for, og som gjør at Nederland stenger ned igjen.
Fra alle kanter blir han angrepet og kritisert. Hvor egoistisk og naiv han er som trodde han kunne gjennomføre en festival av dette formatet med disse tallene, og som uten videre gir de uvaksinerte skylden. Men hvor urettferdig er det egentlig å komme med slike uttalelser? Det var den avtroppende ministeren De Jonge selv som meldte at det fortsatt er 3 millioner voksne som er uvaksinerte. De fleste av eget valg, og det er også deres fulle rett. Panikkfotball-politikken gjør også at gründere blir frustrerte når det bare spilles panikkfotball.
Når jeg ser på reaksjonene i min egen kamp for å gjenoppta svømmeundervisningen, møtte jeg også mye manglende forståelse. «Barnet mitt må drive med idrett og sitter bare stille, disse barna kan da godt vente litt.» Og: «Det ligger folk på sykehuset, og du begynner å snakke om svømmeundervisning — la dem løse det først før slike ting skal prioriteres.» Argumentene mine, som at drukningsulykkene blant barn øker og at det kreves skjerpet active lifeguard supervision på grunn av mangelen på svømmetimer, viser seg dessverre å slå til.
Ballen ligger i Haag, men beslutningstakerne klarer dessverre ikke å håndtere konsekvensene på mikronivå. På makronivå går det greit. Selvsagt, i store trekk har de kontroll. «Beklager, vi åpnet for tidlig.» Det er gründerne og arrangørene som til syvende og sist holder landet i gang. Enten det er en festival, et serveringssted eller svømmeundervisning for barn.
Til slutt må det organiseres, og siste ord ligger i Haag. Hva skjer om Haag stenger svømmehallene igjen uten grunn? Da blir jeg den første til å åpne munnen. En gründer og arrangør må stå opp for saken sin, og ikke bare bli servert avgjørelser ovenfra.
Løsningen må søkes i et bedre samarbeid mellom bransjer og beslutningstakere. Regjeringen er bare den utøvende og styrende instansen som lar beslutningstakerne gjøre jobben. OMT og RIVM gir råd, men når det samfunnsmessige presset blir for høyt, så bare — hopp. Jeg håper det vil komme mer respekt for de arrangerende gründerne og fagfellene som er avhengige av den etablerte orden i Haag.
Hvis ingen lenger organiserer noe som helst før korona er ute av verden, sitter vi og venter helt til slutten av 2022. Først da vil alle innse at korona aldri kommer til å forsvinne helt, og at alle bare må lære seg å leve med det. Jeg håper virkelig ikke det er dette gründerne ser for seg. For da handler det ikke bare om sikkerhet, men også om sosial trivsel og, sett i et større perspektiv, om samfunnsinteressen. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å gjøre det.
- Van Nispen og Mohandis setter svømmesikkerhet på dagsordenen: virkningen av de vedtatte forslagene2025-09-12
- Skolesvømming: En uoppnåelig drøm eller en realistisk plan?2025-03-11
- Meningsinnlegg: Kortere dusjer og såpeforbud i svømmehaller — en skjult sparetiltak?2025-01-20
- Mulier Instituut skaper forvirring med ensidige tall om svømmesikkerhet2025-01-15
- PRESSEMELDING: Åpenhet og samarbeid er avgjørende for fremtidens svømmesikkerhet for barn2025-01-08