Meindert Schulting er 20 år den varmeste dagen som noen gang er målt i Nederland, da han tar to–tre skritt tilløp og stuper ut i Uitgeestermeer. Han lander med hodet mot bunnen. Nakken brekker. Han ligger med ansiktet ned i vannet og klarer ikke lenger å bevege seg.
Tre menn femti meter unna ser det skje. Hans egne venner gjør det ikke.
Meindert overlever. Men han er lammet fra brysthøyde og ned. Siden da har han fått tre hofteproteser, hatt en lungebetennelse der han lå fire uker på respirator, og han trenger hjemmehjelp for å komme seg opp av sengen hver dag.
Han er nå 27.
Denne historien, publisert i dag i Gooi en Eemlander, berører meg dypt – ikke bare som medmenneske, men som vannsikkerhetsekspert med nesten tretti års erfaring fra svømmeverdenen. For dette er ikke uflaks. Dette er en forutsigbar ulykke, i et land som systematisk gjør altfor lite for å skape bevissthet om farene i vannet.
Nederland er et vannland. Men vannvettet mangler.
Nederland har mer enn 400 000 kilometer med vannveier. Vi lever i det, midt oppi det. Vi rekreerer oss massevis på det. Og likevel mangler en stor del av befolkningen den mest grunnleggende kunnskapen om farene i åpent vann.
Centraal Bureau voor de Statistiek viser at det de siste fem årene i snitt druknet 93 personer per år i åpent vann eller i og rundt hjemmet. Nittitre. Hvert eneste år. I et av verdens mest velstående land.
Men drukning er ikke den eneste risikoen. Historien om Meindert viser en fare som fremdeles får altfor lite oppmerksomhet: stupeulykken i grunt vann. I innsjøen der Meindert ble lammet, skjedde det tre andre alvorlige svømmeulykker i løpet av de neste fire årene. Et av ofrene valgte til slutt eutanasi.
Vannet var grunt. Bunnen var ikke synlig. Det fantes ingen advarselsskilt for besøkende som la til fra vannsiden – kun for svømmere som kom fra land.
En dommer slo senere fast at forvalteren var 80 prosent ansvarlig. Meindert bærer 20 prosent egen skyld.
Men ansvarsfordeling løser ingenting. Meindert sitter fortsatt i rullestol.
Hva går galt – og hvorfor skjer det igjen og igjen?
Som styreleder i NSWZ og vannsikkerhetsekspert ser jeg et mønster som gjentar seg gang på gang:
1. Folk kjenner ikke farene i åpent vann. Et svømmebasseng har en bunn du kan se. Åpent vann har ikke det. Gjørme, tang, steiner, glasskår, plutselige grunner – alt er usynlig. Den som ikke vet dette, oppfører seg i åpent vann slik han ville oppført seg i et basseng. Med fatale følger.
2. Advarselsskilt blir ikke lest eller blir fjernet. Meindert påpeker selv at ni av ti advarselsskilt ved rekreasjonsområder er umulige å lese. De er dekket av klistremerker eller tagget ned med graffiti. Det er ikke et argument for å la være å sette dem opp – det er et argument for atferdsendring og opplæring.
3. Vannsikkerhetsopplæring starter for sent – eller mangler helt. Nederland lærer barn å svømme. Bra. Men å svømme og å opptre vannsikkert er to forskjellige ting. Et svømmemerke lærer et barn hvordan det redder seg selv i vannet. Det lærer ikke barnet å vurdere om et stup er trygt. Det lærer ikke hva strøm gjør. Det lærer ikke hvordan man redder noen uten å sette seg selv i fare.
4. Selvtilliten i vannet overgår kunnskapen. Meindert var ingen dårlig svømmer. Han torde å hoppe. Han overvurderte dybden. Det er ikke dumhet – det er fraværet av riktig informasjon til rett tid.
Meinderts misjon er også vår misjon
Meindert sier det selv: «Hvis jeg kan forhindre én tverrsnittslammelse, så har misjonen min allerede lyktes. For dette ville du ikke unt din verste fiende.»
Den setningen skjærer gjennom meg. For den setter ord på nøyaktig hvorfor NSWZ finnes. Hvorfor De WaterExpert finnes. Og hvorfor vi handler nå.
Vi godtar ikke resignasjon. Vi godtar ikke at drukninger eller alvorlige svømmeulykker bare hører med til det å være et vannland. Vi tror – basert på kunnskap, erfaring og forskning – at en halvering av antallet vannulykker i Nederland er oppnåelig, forutsatt at vi investerer kollektivt i kunnskap og atferd.
Det NSWZ gjør nå: WaterZeker
Derfor lanserer Nederlandse Stichting Water- & Zwemveiligheid kurset WaterZeker – en praktisk, tilgjengelig nettbasert opplæring for foreldre og barn, spesielt utviklet for å formidle den kunnskapen som mangler i den ordinære svømmeopplæringen.
WaterZeker lærer deg:
Hvordan du vurderer åpent vann trygt før du går uti.
Hva risikoen er ved stuping, strøm, temperaturforskjeller og usynlige hindringer.
Hvordan du som forelder tar samtalen om vannfarer uten å skape frykt.
Hva du gjør når noen kommer i nød – og hva du nettopp ikke skal gjøre.
Kurset er utviklet på grunnlag av nesten tretti års praktisk erfaring fra svømmeopplæring, kombinert med den nyeste vitenskapelige kunnskapen om atferd rundt vann.
WaterZeker er ikke ment å gjøre folk redde for vann. Vann er sunt, tilgjengelig og tilhører oss alle. Men den som vet hva han gjør, overlever det også.
Barnet ditt svømmer. Men vet barnet ditt hvordan man stuper trygt?
Spør deg selv ærlig: har barnet ditt noen gang lært hvordan man vurderer om et stup er trygt? Har barnet ditt lært forskjellen mellom en bassengbunn og en innsjøbunn? Vet du som forelder hva du skal gjøre hvis du ser noen ligge og flyte uten å bevege seg?
Er svaret nei, da er dette øyeblikket.
✅ Meld deg på nå
➡️ Meld deg på WaterZeker via nswz.nl/waterzeker
Kurset er tilgjengelig for foreldre med barn i barneskolealder. Skoler, svømmehaller og kommuner kan ta kontakt om gruppedeltakelse og forebyggende programmer.
Sammen forhindrer vi den neste ulykken. Ikke i etterkant. Nå.
Shiva de Winter er grunnlegger av Zwemschool De Winter Sport (Huizen & Doorn), vannsikkerhetsekspert hos De WaterExpert og styreleder i Nederlandse Stichting Water- & Zwemveiligheid (NSWZ). Han har nesten tretti års erfaring fra nederlandsk svømmeopplæring.
Noter & kildehenvisning
Hevede tall i teksten viser til numrene i listen under. Alle nettkilder er hentet 15. mai 2026.
[1] Annemarie de Jong, «Meindert (27) dook in ondiep water en liep dwarslaesie op: 'Ik lag met mijn gezicht naar beneden en kon niet meer bewegen'», de Volkskrant, 15. mai 2026. Primærkilde for alle fakta og sitater om Meindert Schulting. URL: volkskrant.nl.
[2] Centraal Bureau voor de Statistiek (CBS), «CBS: 132 accidentele verdrinkingen in 2025», pressemelding 13. mai 2026. Publisert også via KNRM og Nationale Raad Zwemveiligheid. URL: cbs.nl / knrm.nl / nrz-nl.nl.
[3] CBS, «146 mensen verdronken in 2024 — hoogste aantal in bijna dertig jaar», pressemelding 25. juli 2025. URL: cbs.nl/nl-nl/nieuws/2025/30/146-mensen-verdronken-in-2024.
[4] CBS, spesialtabell «Verdrinkingen 2024», publisert 25. juli 2025. Tiårsgjennomsnitt 2015–2024: 91 innbyggere per år. Tre fjerdedeler i åpent vann. URL: cbs.nl/nl-nl/maatwerk/2025/30/verdrinkingen-2024.
[5] J.J.L.M. Bierens & J. Hoogenboezem, «Fatal Drowning Statistics from the Netherlands — an example of an aggregated demographic profile», BMC Public Health (2019). Faktisk totalt antall druknede: 250–300/år (inkludert selvmord 42 % og transportulykker 16 %). Faktaark: Reddingsbrigade Nederland, «Verdrinkingen in Nederland: het beeld bijgesteld» (2019). URL: reddingsbrigade.nl.
[6] Arjan de Vries, administrerende direktør NRZ, sitert i: Nationale Raad Zwemveiligheid, pressemelding 13. mai 2026. URL: nrz-nl.nl/nieuws/2026/05/cbs-132-verdrinkingen-in-2025.
[7] Mulier Instituut, «Zwemvaardigheid 2024 — inzicht in het zwemdiplomabezit van kinderen», faktaark november 2025. Undersøkelse på oppdrag fra ministeriet VWS, i samarbeid med CBS og Boekmanstichting (Vrijetijdsomnibus 2024). URL: mulierinstituut.nl/nieuws/steeds-meer-kinderen-in-nederland-halen-alle-drie-de-zwemdiplomas.
[8] Mulier Instituut (2025), op.cit. Svømmemerkeandel etter opprinnelse: 40 % av barn med innvandrerbakgrunn uten merke (mot 9 %); laveste inntektsgruppe 33 % uten merke (mot 5 % i høyeste). Se også: NRZ, nyhetsmelding 10. november 2025. URL: nrz-nl.nl.
[9] Nederlands Instituut Veiligheid Zwemlocaties (NIVZ), pågående undersøkelse «Ervaringen met bijna-verdrinking». Intervjuer utført av studenter ved Universiteit Leiden. Påmelding via verdrinking.nl. Se NRZ, nyhetsmelding 4. desember 2025. URL: nrz-nl.nl/nieuws/2025/12/voorkom-verdrinkingen-in-de-toekomst.
[10] Sitater fra Meindert Schulting og juridiske fakta (80 %/20 % ansvar): Annemarie de Jong, de Volkskrant, 15. mai 2026 (se note 1). Innholdet i rettssaken er parafrasert.
[11] Shiva de Winter, «Hoe onafhankelijk is het Mulier Instituut als het gaat om zwemveiligheid?», LinkedIn Pulse, april 2022. URL: linkedin.com/pulse/hoe-onafhankelijk-het-mulier-instituut-als-gaat-om-shiva-de-winter.
[12] Nationaal Plan Zwemveiligheid, ministeriet VWS / Nationale Raad Zwemveiligheid, 2021–2025. URL: nrz-nl.nl/nationaal-plan-zwemveiligheid.
[13] Verdens helseorganisasjon (WHO), «Drowning — Key Facts», 19. april 2024. På verdensbasis rundt 236 000 druknede per år (utilsiktede). URL: who.int/news-room/fact-sheets/detail/drowning.
[14] Mulier Instituut, «Nederlanders over zwemveiligheid» (2018); Floor, C. (2020), «Zwemmen en zwemveiligheid: trends in zwemgedrag 2008–2019», Factsheet 2020/12, Utrecht: Mulier Instituut. URL: mulierinstituut.nl.
[15] NSWZ / WaterZeker, kursprogram WaterZeker Thuiscursus, 2025–2026. Utviklet på grunnlag av nesten tretti års praktisk erfaring fra Zwemschool De Winter Sport (grl. 2007) og NSWZ-ekspertise. URL: nswz.nl/waterzeker.
Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er skrevet som analyse og meningsytring på grunnlag av offentlig tilgjengelige kilder. Alle faktapåstander er kildebelagt. Sitater fra Meindert Schulting er hentet fra den siterte Volkskrant-reportasjen og er ikke gjengitt ordrett. Forfatteren er styreleder i NSWZ og har en kommersiell interesse i WaterZeker; denne relasjonen er gjort transparent i teksten.