Den nye virkeligheten for foreldre om svømmeopplæring: Foreldre, ta ansvaret!

Foreldre blir oversvømt av historier om svømmeopplæring. Hvordan det bør gjøres, hvordan det ikke bør gjøres, og hva farene er. Det er egentlig helt logisk, for svømmeopplæring er det beste virkemiddelet for å gjøre barnet ditt svømmedyktig, noe som igjen bidrar til svømmesikkerhet. Likevel ser det ut til at foreldrenes eget ansvar ofte flyter ut i havet av informasjon og forpliktelser.

På nasjonalt nivå finnes det lite eller ingen politikk når det gjelder svømmeopplæring, noe som gjør at de store aktørene ønsker eneretten. Ikke for å kunne garantere svømmesikkerheten, men for å kunne styre lover og regler i egen favør, hente inn subsidiemidler og oppnå monopol. Politikerne leter etter svar i skogen som svømmebransjen er, men går av og til glipp av de helt sentrale innsiktene. Når du ber en aktør om å nevne alle sine konkurrenter, glemmer man ofte – av egeninteresse – de største eller viktigste. Ikke desto mindre finnes det stortingsrepresentanter som gjennomskuer dette.

I tillegg finnes det foreldre som, trolig på grunn av all ståheien rundt svømmeopplæringen, ikke lenger prioriterer det like høyt. «Barnet mitt skal jo på hockey og tennis, og jeg må også trene selv. Svømmeopplæringen tar vi opp igjen etter sommeren», eller «det er jo litt tungvint, dette med å dra på timen hver uke, det tar fort en time, og med sånt fint vær har jeg egentlig bedre ting å gjøre.» Svømmehaller og svømmeskoler gjennomfører timer med svømmeopplæring dag ut og dag inn, med ett mål for øye: å gjøre barn svømmedyktige. Mange av dem har et system for å melde avbud og ta igjen timer, men det brukes bare i beskjeden grad. Er ikke svømmeopplæring viktig lenger?

Viktigheten av god svømmeferdighet hos barn og voksne er ingen garanti for svømmesikkerhet, slik mange tror, men det bidrar sterkt til den. Har et barn tatt svømmemerket sitt og så ikke svømmer på et helt år, ser svømmetakene alt annet enn pene ut. Men når barnet igjen deltar på svømmeopplæring, vil han eller hun på et blunk kunne svømme pent på ny.

Konklusjon: svømmeopplæring er noe som angår oss alle. På den ene siden foreldrene, som til enhver tid selv er ansvarlige for at barnet blir svømmedyktig. Strekker ikke økonomien til, finnes det ulike instanser tilgjengelig der kommunen tillater det. Dessuten svømmebransjen, med kommunale, halvkommersielle og kommersielle tilbydere av svømmeopplæring. Prisene henger først og fremst sammen med om man mottar subsidier eller ikke, og med selve opplæringssystemet, som avgjør gruppestørrelse og hvor mange instruktører man setter inn. Til sist har vi politikerne, som må finne veien gjennom ansvar, kostnader, nytte, sikkerhet og mye mer. Det er ingen enkel pekefinger å løfte, men det starter hos foreldrene, som må ta det første steget, holde ut gjennom svømmetimene og fortsette å øve etter at svømmemerkene er tatt. Ingen instans kan holdes ansvarlig for det.

Foreldre, ta ansvaret. Svømmeopplæring handler ikke om bekvemmelighet eller prioritering, men om sikkerhet og omsorg for barna deres.