Hjelp! Barnet mitt har sin første svømmetime, men ordføreren skjønner det ikke!

Et mye omtalt tema i skolegården: «Barnet mitt har akkurat begynt og har allerede lært masse den første timen». «Barnet mitt har allerede rykket opp til neste gruppe». «Barnet mitt syntes det var veldig skummelt, men læreren taklet det så fint at hun gikk hjem med et smil». «Barnet mitt deltok i hele timen med et smil om munnen».

Dette er de helt vanlige samtalene foreldre imellom når det handler om svømmeopplæring. Det er en prosess som både foreldre og barn går gjennom, og hvor stoltheten hos et barn kommer til syne. «Se, mamma, hva jeg har gjort!» eller «se, pappa, jeg har rykket opp til neste gruppe!». Entusiasmen, om den nå er litt påtatt eller ikke, hører prosessen til. Barn ønsker at foreldrene skal være stolte av dem.

Men hva om det etter hver time bare kommer et kort sammendrag, fortalt av barnet ditt selv, som foreldrene så må tolke for å forstå hvordan det egentlig går? Hva om et barn syntes det var så skummelt at det gråt gjennom hele timen? Hva om et barn har falt og har vondt av det? Hva om læreren har vært streng mot barnet ditt – enten det var fortjent eller ikke – men du mangler nettopp den siste opplysningen og ikke aner hvorfor barnet ditt er så stille? Den normale kommunikasjonen mellom foreldre, barn og de lærerne eller koordinatoren som hører til og som skal være til stede. Redsel finnes hos barn like fullt som hos foreldre. Dette kan og skal man ikke gå utenom.

Med undring så jeg i går kveld en videosnutt av ordføreren i Emmen, Eric van Oosterhout. Han reagerte på oppstyret som har oppstått rundt QR-koden ved svømmehaller, og foreldrene som av ulike grunner ikke kan eller vil vise fram en QR-kode. Svaret hans var kaldt og forretningsmessig. Noe som etter min mening ikke er sømmelig av en ordfører – en «bygdas far» – i denne saken. Van Oosterhout har vært ordfører i Emmen i snart fem år. I et intervju han ga da han tiltrådte, sa han noen interessante ting. «Min lidenskap er utdanning. Helt siden studietiden har jeg jobbet med dette. Min første jobb handlet om barn som lå etter i skolen. Det var i regionen Delfzijl. ‘Like muligheter for alle’», ifølge Van Oosterhout i et intervju med Emmer Courant 14. mars 2017.

«Ut fra et folkehelseperspektiv er det fortsatt fornuftig å opprettholde QR-koden og kontrollere den ved inngangen til svømmehallen», fortsatte Van Oosterhout i sitt innlegg. Etter min mening har forskningen fra TU Delft nettopp vist at det finnes klare svakheter ved dette. Jeg vil gjerne møte ordfører Van Oosterhout personlig for å forklare hva som er verdien av svømmeopplæring, betydningen av at en forelder er til stede, prosessen som foreldre og barn må gjennom, sikkerhetsaspektet, viktigheten av kontinuitet for barna, og av å ta sitt aller første diplom i livet. Men dette burde Van Oosterhout vite som far som selv har stått ved bassengkanten.

Enten man snakker lenge eller kort om det, blir poenget stående: folk mister av syne at det ikke lenger ser ut til å finnes noen holdepunkter for at koronapasset gir trygghet for menneskene i rommet. Overalt rundt oss blir folk smittet. Med to vaksiner, ja til og med med oppfriskningsdose. På nettstedet gezondheidenwetenschap.be står det følgende under faktasjekk om dette: «Mennesker som har hatt en koronainfeksjon, utvikler antistoffer mot viruset og er immune i en viss periode. Disse antistoffene forsvinner imidlertid gradvis, slik at en ny infeksjon på nytt kan føre til covid-19. Dessuten virker antistoffene noen ganger dårligere mot nye varianter av koronaviruset. Det samme gjelder vaksinasjon: etter en fullstendig vaksinasjon er du beskyttet mot covid-19 i en periode, men etter et halvt års tid kan smitte likevel gjøre deg syk igjen. En oppfriskningsdose forlenger heldigvis denne perioden betraktelig. Vaksinasjon kan noen ganger beskytte dårligere mot nye varianter. Av alle disse grunnene er det viktig å fortsette å følge hygienetiltakene, som å vaske hendene, holde avstand, bruke munnbind der det trengs og lufte rom».

Alt i alt kan man altså, med eller uten vaksine, oppfriskningsdose eller en tidligere infeksjon, teste like positivt som hvem som helst annen. Tilsvarende historier finnes hos NOS og andre medier. Vi trenger altså ikke å gjøre dette for sikkerhetens skyld. La ordførere som Eric van Oosterhout stå opp for sine egne innbyggere, og ikke bare gjenta praten fra Helsedepartementet (VWS). La ordførere stå opp for barna og foreldrene deres som ikke har noen stemme, men som om et halvt år godt kan komme til å havne i vannet. Ved 30 grader pluss holder man få barn tilbake fra å gå uti.

Kort sagt: la det ikke være nødvendig med 300 rettssaker for å få ordførere til å gjøre det rette for innbyggerne sine, og i tråd med dommerens avgjørelse: «Midlertidig forføyningsdommer vurderer derfor at hovedmålet med aktiviteten under ‘svømmeopplæring’ er svømming. Etter dommerens vurdering er dette verken idrettsutøvelse eller underholdning. Barn går på svømmeopplæring for å lære å svømme, av hensyn til sin egen sikkerhet. Hovedmålet er å tilegne seg svømmeferdighet, ikke å drive idrett. Svømmeopplæring er altså ikke idrett».

Dommeren snakker her helt tydelig om aktiviteten svømmeopplæring. Uansett hvor mye Vereniging Sport en Gemeente, Helsedepartementet (VWS) og den mer eller mindre involverte NCTV måtte protestere. Dommerens beskrivelse gjelder her aktiviteten i sin fulle bredde, og ikke bare svømmehallen i Hilversum.